Les mer Hvem boken er skrevet forHva boken skal gi av kunnskaperVektlegger boken norske eller internasjonale regnskapsprinsipper?,  Hva er nytt i 2010-utgavenBokens historie,  Om forfatteren

 

Hvem er boken skrevet for?

Boken er skrevet for personer som trenger kunnskaper og ferdigheter i årsregnskap på et nivå som gjør at de kan:

  • utarbeide et årsregnskap i samsvar norsk god regnskapsskikk (GRS) for de transaksjoner og hendelser som er mest vanlig i næringslivet
  • bruke regnskapsinformasjon på en aktiv og meningsfylt måte.

Boken er skrevet som en lærebok for studenter på høyskolenivået som har vært gjennom sitt første innføringskurs i regnskap, og boken tar som utgangspunkt at leseren kan bokføre transaksjoner, avslutte et regnskap og sette opp et resultatregnskap og en balanse (se avsnittet «Nytt i denne utgaven» nedenfor). Boken er derfor tenkt brukt på kurs utover innføringsnivået. Bokens oppbygning og kapittelinndeling er slik at den kan brukes i regnskapskurs med varierende vanskelighetsnivå og omfang. Lesere som mangler kunnskap om bokføring og regnskapsavslutning, eller som har behov for å friske opp igjen sine kunnskaper, finner en innføring i bokføring her.

Selv om bokens målgruppe primært er studenter, viser tilbakemeldinger på boken at den også fyller en funksjon for personer som arbeider med regnskap, revisjon og regnskapsanalyse i praksis. For disse leserne er det særlig forklaringene på hvorfor reglene er som de er som trekkes frem som bokens sterke side.

 

 

Hva skal boken gi av kunnskaper?

Målsettingen med Årsregnskapet er å gi leserne god kunnskap og forståelse for

  • hvorfor offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon er viktig, for enkeltpersoner, for bedrifter og for samfunnet
  • prinsippene, reglene og metodene som kan eller skal anvendes ved fremstilling av årsregnskapet i samsvar med norsk god regnskapsskikk (GRS)
  • hvorfor det blir forskjeller mellom GRS-reglene og reglene vi kaller for IFRS (International Financial Reporting Standards, internasjonale regnskapsprinsipper)
  • hvordan regnskapsinformasjon kan og bør tolkes, forstås og brukes.

De fleste kapitlene i boken er viet prinsipper og regler for måling av eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter og kostnader i samsvar med norsk god regnskapsskikk. Kapittelinndelingen i boken finner du her. For å se detaljinformasjon om hva hvert kapittel inneholder, trykk her.

 

 

Vektlegger boken norske eller internasjonale regnskapsprinsipper?

I 2005 fikk vi to spor i den norske regnskapslovgivningen – ett nasjonalt og ett internasjonalt. Det nasjonale sporet er det vi kjenner som god regnskapsskikk (GRS), og som vi har hatt i Norge i mange generasjoner. Nytt i 2005 var innføringen av det internasjonale sporet, som kalles IFRS. I dag er det kun børsnoterte foretak som plikter å bruke IFRS. Øvrige regnskapspliktige enheter kan velge mellom IFRS eller GRS.

To-spors systemet innebærer at det må gjøres et valg med hensyn til hvilket spor som skal prioriteres – en bok som dekker begge regnskapsreglene/-standardene i begge sporene vil bli for omfattende.

Ser vi på hvilket spor de selskaper som kunne velge spor har valgt, synes valget å ha vært enkelt: For regnskapsåret 2008 ble over 99,7 % av alle årsregnskaper, dvs. nær 238 000 årsregnskaper, avlagt i samsvar med GRS-reglene. Det faktum at norske selskaper med få unntak har fortsatt å bruke det nasjonale sporet, har vært avgjørende for hvilket spor som blir prioritert i boken: Fokuset er norske regnskapsregler i samsvar med norsk god regnskapsskikk.

Selv om IFRS brukes av et fåtall selskaper, er selskapene som bruker IFRS viktige siden bl.a. alle børsnoterte foretak bruker IFRS. Et læreverk som ikke tar inn over seg at det er forskjeller mellom IFRS og GRS vil derfor gjøre leserne en bjørnetjeneste, siden det kan føre til at leserne forledes til å tro at norske selskaper følger de samme reglene for verdsettingen av eiendeler og gjeld og målingen av periodens resultat. Bjørnetjenester er leserne ikke tjent med – de kjennetegnes av at tjenestene får negative konsekvenser for mottakeren av tjenestene. En omtale av IFRS hører derfor med. I denne boken er behovet for dekke IFRS ivaretatt ved å vektlegge de prinsipielle forskjellene mellom GRS og IFRS. På denne måten gir boken god forståelse for årsakene til at GRS-reglene avviker fra IFRS-reglene. I tillegg gir boken eksempler på hvordan GRS-reglenes og IFRS-reglenes prinsipielt forskjellige utgangspunkter slår ut i praksis. Denne løsningen gjør at lesernes «varselslamper» blir slått på, slik at de blir klar over at selskaper som bruker IFRS-reglene måler eiendeler, gjeld og resultat på en annen måte enn selskaper som bruker GRS-reglene. Lesere som ønsker konkret kunnskap om hvordan IFRS-reglene er, må imidlertid søke seg til annen litteratur.

 

 

Hva er nytt i 2010-utgaven?

Siden IFRS ble innført i 2005 har Norsk RegnskapsStiftelse arbeidet etter en strategi hvor de norske regnskapsstandardene skal forenkles. Denne muligheten åpnet seg fordi norske børsnoterte selskaper ble løftet ut av det nasjonale sporet og satt ned på det internasjonale sporet ved innføringen av pliktig bruk av IFRS for børsnoterte foretak. Når børsnoterte foretak ble fjernet fra nedslagsfeltet for norske regnskapsstandarder, var det ikke lenger nødvendig at regnskapsstandardene ivaretok hensyn til aktørene i aksjemarkedet, og standardene kunne forenkles. I tillegg har Norsk RegnskapsStiftelse lagt vekt på å fjerne ubegrunnede avvik mellom GRS-reglene og IFRS-reglene såfremt det kan skje innenfor de rammer som regnskapsloven setter. Effektene av disse to hensynene, forenkling og konvergering mot IFRS, har medført en rekke endringer i de norske regnskapsstandardene og en revidert utgave av læreboken var påkrevd. Årsregnskapet er nå à jour med norsk regnskapslovgivning og norske regnskapsstandarder per mai 2010.

Tidligere utgaver av Årsregnskapet har gitt opplæring i bokføring i samsvar med det dobbelte bokholderis prinsipp. I denne utgaven er det forutsatt at leserne kan bokføre transaksjoner og avslutte et regnskap i samsvar med det dobbelte bokholderis prinsipp. Lesere som ikke har kunnskaper i bokføring, eller som trenger en oppfriskning av sine bokføringskunnskaper, vil finne materiell på bokens hjemmeside som gir den nødvendige opplæringen i bokføring.

I forrige utgave hadde boken 24 kapitler. Nå er antall kapitler økt til 30. Hovedforklaringen ligger i at de tre kapitlene som i tidligere utgaver behandlet henholdsvis anleggsmidler, omløpsmidler og gjeld, er splittet opp. Forskjellen på anleggsmidler og omløpsmidler blir behandlet i et eget kapittel (kap. 10). Det tidligere kapitlet om anleggsmidler er delt i tre: varige driftsmidler (kap.11), finansielle anleggsmidler (kap. 12) og immaterielle eiendeler og goodwill (kap. 13). Det tidligere kapitlet om omløpsmidler er også delt i tre: varelager og varekostnad (kap. 14), kortsiktige fordringer (kap. 15) og pengeposter, kortsiktige kapitalplasseringer og betalingsmidler (kap. 16). Det tidligere kapitlet om gjeld er delt i to: gjeld (kap. 17) og avsetninger (kap. 18).

Boken går lengre enn tidligere på flere av de emnene som var med i foregående utgave, og enkelte nye emner er også kommet inn. Utvidelsene har to årsaker. Den viktigste er at forelesere som bruker boken har kommet med ønsker om nye emner eller grundigere behandling av enkelte emner. Disse ønskene er forsøkt ivaretatt innenfor rammen av hva som med rimelighet kan dekkes i en bok. Den andre årsaken er at boken nå er skrevet for de som allerede kan bokføring, og når forkunnskapene er bedre kan også enkelte temaer tas litt grundigere. De viktigste endringene er kommet på følgende områder:

  • Utvidet drøfting av forskjellen på resultatorienterte og balanseorienterte regnskapsmodeller, og hva som skiller den resultatorienterte GRS-modellen fra den balanseorienterte IFRS-modellen (kap. 3). Den styrende målsettingen har vært å forklare hvorfor IFRS-modellens vektleggig av definisjoner av hva som er eiendeler og gjeld, fører til regnskapsmessige løsninger som ikke er forenlig med GRS.
  • Fundamentet som GRS-modellen bygger på, gis en bred presentasjon i kap. 5 og 6 (og også litt i kap. 3). Det er særlig drøftelsen av opptjeningsprinsippet som er utvidet (kap. 6.3).
  • Regnskapsføring av factoring er tatt inn (kap. 15.3).
  • Diskusjonen av sikringsbokføring er utvidet (kap. 16.5).
  • Regnskapsføring av operasjonelle og finansielle leieavtaler er viet mer plass, bl.a. med talleksempler (kap. 17.4.5).
  • Den regnskapsmessige behandlingen av pensjonsforpliktelser (både innskuddsplaner og ytelsesplaner) er utvidet (kap. 18.2).
  • Det tidligere kapitlet om konsernregnskap er skrevet om, utvidet og fått den mer treffende overskriften Foretaksintegrasjon (kap. 23). Elimineringsskjemaet er satt opp på en ny og langt mer pedagogisk måte enn tidligere, og det er tatt inn noen flere eksempler på transaksjoner som må elimineres.
  • Kravene til å gi sammenlikningstall og utarbeide proformaregnskaper er skilt ut som et eget kapittel (kap. 24).

 

Bokens historie

Bokens historie: Jan Terje Tellefsen utga Årsregnskapet første gang i 1988. Da var Langli studentassistent ved BI, og han jobbet bl.a. for Jan Terje Tellefsen. I forbindelse med skattereformen i 1992 og innføringen av ny regnskapslov i 1998 samarbeidet Tellefsen og Langli om nye utgaver av Årsregnskapet, og ved juletider i 1998 kom 6. utgaven av Årsregnskapet ut med Tellefsen og Langli som forfattere. Jan Terje Tellefsen døde brått og utventet våren 1999. Etter den tid har Langli vært alene med revisjonene, og i forbindelse med utgivelsen av den 9. utgaven i 2010 er det Langli som er forfatteren.

 

Om forfatteren

John Christian Langli er professor i bedriftsøkonomisk analyse og ansatt ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI. Han er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har en doktorgrad fra Norges Handelshøyskole. Langli sitter i bl.a. styret for Norsk RegnskapsStiftelse og i redaksjonen for Praktisk Økonomi og Finans. Langli har publisert i en rekke norske og internasjonale tidsskrifter, herunder Beta, Magma, Praktisk Økonomi og Finans, European Accounting Review, International Journal of Accounting, Accounting Horizon og The Accounting Review.