Den velvillige tolken

Innhold kapittel 1

 

Globalisering – et ord med mange meninger (s. 18)

 

Repetisjonsoppgave

Oppgave 1.1

  1. Hvordan har den danske samfunnsforskeren Sven Bislev definert globalisering?
  2. Forklar hva ordet glokalisering innebærer. Finn eksempler fra din egen hverdag.
  3. Sosiologen Zygmunt Bauman beskriver verdens borgere som turister eller vagabonder. Hva mener han?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 1.2

  1. Drøft om globaliseringen har ført til en mer ensartet verdenskultur. Blir vi mer like, blir alt blandet sammen, eller overlever lokal kultur?
  2. Drøft positive og negative virkninger av globaliseringen.
  3. Les om globalisering på Internett. Finn ulike måter å definere fenomenet på. Se hva ulike forfattere oppfatter som mest sentralt i disse utviklingstendensene.

Oppgave 1.3

  1. Hva innebærer det at vi lever i «informasjonsalderen»?
  2. Hvilke ringvirkninger har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på individuelt plan, lokalt plan, nasjonalt plan og internasjonalt plan? Stikkord: økonomi, politikk, kultur.
  3. Beskriv hvordan IKT har ført til den globaliseringen vi er vitne til i dagens samfunn. Kunne vi fått denne utviklingen uten IKT?

Oppgave 1.4

Globaliseringen har mange ansikter, slik det fremkommer i nedenstående tabell:

 

  Global sektor Fenomener Ringvirkninger
1 Global kommunikasjon Internett, verdensveven (www), cyberspace, (tekst, bilde lyd), kommunikasjonssatellitter, TV, radio, mobiltelefon, GPS Samtidighet, hurtighet, sosial menneskelig kontakt på tvers av landegrenser
2 Globale reiser Hurtige jetfly, biler og båter gir billig transport, arbeidsmigrasjon, forretningsreisende, turisme, flyktninger Avstand er uten betydning, kontoret er overalt, produksjon kan desentraliseres
3 Global produksjon Transnasjonale selskaper, produserer der det er billig, selger der det er dyrt, produksjonskjeder, utnytte billig arbeidskraft Supraterritoriell produksjon og frakt, billigere produkter
4 Globalt marked Merkevarer, markedsføring, reklame, propaganda, salg der det er kjøpekraft Mote, trender, massepåvirkning, noen faller utenfor
5 Globale penger Globale valutaer, $, €, kredittkort, momentan pengetransport, digitale penger Hurtig betaling, global spekulasjon
6 Global finans Globale banker, børser, forsikring, markeder, verdensbanken, låneorganisasjoner, mikrofinans Bank- og børskriser forplanter seg øyeblikkelig, global finanskrise
7 Globale organisasjoner Handelsorganisasjoner – WTO, overnasjonale organisasjoner, FN, EU, NATO, ikke-statlige organisasjoner (NGO), religiøse organisasjoner Kan operere på tvers av landegrenser, gripe inn i det enkelte lands lovgivning og praksis
8 Globalt militærvesen Interkontinentale raketter, spionsatellitter, overvåking, troppetransporter Militær kommando langt fra operasjonene, hurtig reaksjon
9 Globalt klima og miljø Miljøtrusler, atmosfære, forurensning over landegrenser, sur nedbør, drivhuseffekt, økt CO2-utslipp, tap av biologisk mangfold, avskoging, vannmangel Oppvarming av kloden, introduksjon av fremmede plante- og dyrearter, sult
10 Global helse Smittetrussel, HIV/AIDS, narkotika, global helsekampanje, f.eks. «antirøyk» Influensa-pandemier, epidemier og sykdom spres raskt
11 Global jus Interpol, internasjonale overenskomster og bestemmelser, internasjonal domstol Nasjonal suverenitet reduseres, utenlandske inngrep i nasjonal strategi
12 Global bevissthet Globale symboler, romskipet «jorden», «global village», ett folk, ett kommunikasjonsspråk: engelsk?, «universelle» menneskerettigheter Bare én jord, solidaritet, UNESCO: verdensarv, Amnesty, etc.
13 Global kultur TV, radio, massemedia, deling av bilder, lyd og tekst Global ungdomskultur, kulturell mobilisering
14 Global terrorisme Al-Qaida og andre terrororganisasjoner opererer på tvers av landegrenser, drap, trusler, skremsel, utpressing Vold mot uskyldig sivilbefolkning for å oppnå politiske mål

 

Studer tabellen ovenfor.

  1. Hva mener du er de viktigste elementene i globaliseringen? Er det noe du vil føye til eller trekke fra?
  2. På hvilket grunnlag kan globaliseringen karakteriseres med stikkordene transplanetaritet (på tvers av hele planeten) og supraterritorialitet (hevet over alle territorier) når du ser på fenomener og ringvirkninger av ulike globale prosesser? Gi eksempler.
  3. Hvordan skiller disse prosessene seg fra tidligere tiders teknologiske, økonomiske, politiske og kulturelle forbindelser og strømninger?
  4. Hva er det som gjør globaliseringen mulig i dag og ikke i tidligere tider?

Oppgave 1.5

  1. Finn eksempler på hvordan globaliseringen påvirker landenes økonomi.
  2. Hva begrenser og hva fremmer internasjonal økonomisk virksomhet?
  3. Hva er positive ringvirkninger av markedsøkonomi?
  4. Hva er negative ringvirkninger av markedsøkonomi?

Oppgave 1.6

Skriv opp en liste med eksempler på at nasjonalstaten ikke har full politisk kontroll innenfor sine egne landegrenser.

  1. Hva begrenser og hva fremmer nasjonalt herredømme?
  2. Er det mulig å være en stat i verden i dag uten å bry seg om overnasjonale organer? Gi begrunnelser.

Oppgave 1.7

Diskuter fordelene og ulempene ved fildeling og fri nedlasting av musikk, bilder og film i lys av globaliseringen.

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 1.8. Globaliseringsprosesser

Problemstilling: Hvilke muligheter og hvilke utfordringer stiller globaliseringsprosessene oss overfor?

Metode: Internett og faglitteratur. Du kan også bruke eksempler fra ungdomskulturen eller fra samfunnet ellers.

Drøfting: Lag en liste over positive og en over negative konsekvenser av globaliseringen. Drøft hvilke muligheter og hvilke utfordringer globaliseringen har på lokalsamfunn og nasjonalsamfunn på ulike områder.

 

Globaliseringen og Norge (s. 21)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 1.9

Hva menes med «norskfødte med innvandrerforeldre»? Hvorfor er det en bedre betegnelse enn «annengenerasjons innvandrere»?

Oppgave 1.10

  1. Forklar hva som menes med kreol. Det brukes både om språk og kultur. Hva er sammenhengen?
  2. Hva er forskjellen på kreolspråk og pidginspråk?
  3. Er «russenorsk» kreolspråk eller pidginspråk? Begrunn svaret.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 1.11

«Det er trær, ikke mennesker som har røtter», skrev Salman Rushdie. Hva mente han med det? Konkretiser med eksempler.

 

Fordypingsoppgave

Oppgave 1.12. Norsk kultur i dag

Problemstilling: Finn eksempler på at dagens norske kultur er en kreolisert kultur – en blandingskultur som er blitt normalen – og diskuter prosessene som fører til kulturendringene.

Metode: Studiet av eksempler på impulser fra ulike innvandrergrupper som blir integrert i det norske samfunnet, kan være nyttig. Intervjuer, Internett, faglitteratur og spørreundersøkelser kan brukes.

Drøfting: Bruk eksempler fra språk, matkultur, kleskoder og andre sektorer i samfunnet.

 

Å forstå og bli forstått (s.24)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 1.13

Forklar hva vil det si å forstå.

  1. Hva er det som skjer i vårt hode når vi sier at vi forstår?
  2. Hva betyr det at vi har ulike referanserammer?
  3. Forklar hvordan vi kan forstå hverandre selv om vi har ulike referanserammer.
  4. Hvordan kan vi forhandle om mening?

Oppgave 1.14

Forklar forskjellen på forståelse, manglende forståelse og misforståelse. Hva bør vi tenke når vi ikke forstår? Fortvilelse eller muligheter?

Oppgave 1.15

Forklar hva som menes med gylne øyeblikk. Hvorfor kaller forfatteren slike øyeblikk for «gylne»?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 1.16

Drøft utsagnet: «Dersom vi ikke hadde hatt meningsforskjeller, hadde vi ikke hatt behov for kommunikasjon.»

Oppgave 1.17

Gjør rede for hvordan ulik kategorisering kan skape kommunikasjonsproblemer. Finn konkrete eksempler.

 

Kommunikasjon er å forhandle om mening (s. 28)

 

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 1.18

Kenneth Gergen sier at ord og handlinger må følges opp av andre for å få mening. Finn eksempler.

Oppgave 1.19

Hva menes med utsagnet: «Så lenge vi opptrer innenfor vår egen kulturelle referanseramme, kan vi gå på autopilot»?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 1.20

Drøft utsagnet: «Kultur og kommunikasjon er to sider av samme mynt.» Hvordan blir vi kulturelle mennesker, og hvordan lærer vi å kommunisere?

Oppgave 1.21

  1. Forklar hvordan meninger blir til i et sosialt samspill.
  2. Hvordan har du selv fått meninger om rett og galt, stygt og pent?
  3. Hvem har påvirket deg? Blir du lett påvirket av andre?
  4. Påvirker du andres meninger?
  5. Hva betyr respons og oppfølging fra andre personer for dine meninger?
  6. Er slik meningspåvirkning positivt eller negativt?