Innhold kapittel 2

 

 

Hva er kultur? (s.34)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 2.1

Skriv ned hva du kommer på når ordet kultur blir nevnt: musikk, mat, klær, teater, spiseskikker, ideer osv. La det bli en idédugnad der du skriver ned likt og ulikt. Prøv deretter å sortere de begrepene du har skrevet ned, i de fem kategoriene som finnes i oversikten i avsnittet.

Oppgave 2.2

  1. Nevn ulike måter ordet «kultur» brukes på.
  2. Forklar forskjellen mellom et normativt og et beskrivende kulturbegrep.
  3. Nevn tre typiske trekk for det beskrivende kulturbegrepet.
  4. Nevn tre typiske trekk for det dynamiske kulturbegrepet.
  5. Hva menes med et essensialistisk kulturbegrep? Finn eksempler.
  6. Hvorfor kan Holliday hevde at en essensialistisk kulturforståelse blir reduksjonistisk?

Oppgave 2.3

  1. Hva mener vi når vi sier at en kultur er etnosentrisk?
  2. Hva er en subkultur? Finn eksempler.
  3. Hva er en motkultur? Finn eksempler.
  4. Hvordan ville du oppleve det dersom noen vitenskapsmenn kom og sa at din kultur var underlegen og primitiv?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 2.4

Drøft utsagnet «Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe en person gjør gjeldende i det sosiale spillet med andre mennesker». Finn eksempler.

Oppgave 2.5

  1. I India praktiserte man en tradisjon som ble kalt enkebrenning. Når en stormann døde, ble enken brent levende på kremasjonsbålet sammen med liket av mannen. En slik skikk vil kollidere med norsk rettsoppfatning. Er norsk rettsoppfatning normativ?
  2. Hva er best: enkebrenning eller enkepensjon? Er det noe som er bedre enn andre ting når vi diskuterer kultur? Eller skal vi bare godta tingene slik de er, og holde oss til en beskrivende kulturforståelse?

Oppgave 2.6

  1. Hvorfor er vi i dag kritiske til å lage en skala over leveformer, slik som det tidligere ble gjort innenfor vitenskapen, der man satte «primitive», «kulturløse» folkeslag på bunnen og de «dannete» og «siviliserte», hvor europeerne selvsagt hørte hjemme, på toppen?
  2. Hva er alternativet? Er alle kulturer like bra og like dårlige? Havner vi ute i ren relativisme?

Oppgave 2.7

Også innenfor den beskrivende kulturforståelsen har det skjedd endringer. De tidligste antropologene – etnografene – de som studerer «fremmede» kulturer – drog ut til fjerne stammefolk for å måle hjerneskaller, beskrive redskaper og hustyper og notere de innfødtes «merkelige» skikker. I Norsk Haandlexikon fra 1888 er «Negere» beskrevet slik:

Negere (af lat. niger, sort), Benævnelse paa de sorte Beboere af Afrika. De skilles ifølge alle ethnografiske Systemer fra de andre Folkestammer som en særegen Race og har i det hele meget bestemte Racekjendetegn. De hører til de skjævtandede Langhoveder (prognathe Dolichocefaler) og staar saaledes ved Siden af Papuerne paa et forholdsvis lavt Trin af Udvikling … Næsen er bred, tyk og flad, med store Næsebor, Munden bred med tykke Læber. Skjægvexten er i Almindelighed meget svag; Haaret er uldkruset og af ca. 8 Centimeters Længde. Huden er mere eller mindre dybt sort, fløielsblød og uddunster stedse en ubehagelig Lugt. Negertypen er i udpræget Skikkelse overordentlig hæslig; … (Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber. Bind 2. Kristiania: Chr. Johnsens Forlag. 1888).

Hvorfor er vi i dag kritiske til en slik «vitenskapelig beskrivelse» fra 1888? I dag ville vi si at en slik beskrivelse er «uvitenskapelig». Hva forteller dette om utviklingen av faget etnografi – sosialantropologi? Undersøk hvordan faghistorien har utviklet seg siden dette ble skrevet.

Oppgave 2.8

Hva synes du er typisk for norsk kultur (hyttetur, peiskos, lusekofte osv.)? Lag en liste over typiske norske kulturtrekk. Er det en essensialistisk beskrivelse du har laget?

Oppgave 2.9

Diskuter dette utsagnet: «Kultur er vår stadige nyfortolkning av situasjonen i møte med andre.» Påvis hvordan dette avviker fra det essensialistiske og beskrivende kulturbegrepet. Hva kjennetegner den dynamiske kulturforståelsen?

 

Fordypningsoppgaver

Oppgave 2.10. Ungdom og musikk/mote (velg enten musikk eller mote)

Problemstilling: Hvordan oppstår og hvordan endrer ungdommens musikkvaner/moter seg sett i et lokalt og et globalt perspektiv?

Metode: Finn eksempler på ungdomsmusikk/-mote fra Internett eller fra studentmiljøet. Lag eventuelt en spørreundersøkelse eller gjennomfør et intervju med utvalgte ungdommer. Hvor går skillelinjene mellom ulike musikk-/moteinteresser (ung–gammel, gutter–jenter, ulik etnisk bakgrunn osv.)? Hvordan endrer de seg?

Drøfting: Bruk tabell 2.1 på side 44 der beskrivende og dynamisk kulturforståelse er stilt opp ved siden av hverandre, og bruk spørsmålene i kolonnen til venstre til å drøfte ungdoms musikk-kultur eller moter ut fra henholdsvis en beskrivende og en dynamisk kulturforståelse.

Oppgave 2.11. Kultursyn i mediene

Problemstilling: Finn ut om det er det beskrivende eller det dynamiske kulturbegrepet som anvendes i en tilfeldig valgt nyhetssending. Kanskje brukes begge?

Metode: Observasjon, fjernsyn, film, Internett. I denne oppgaven kan du bruke både tekst- og bildeanalyse.

Drøfting: Sett opp kriterier for de to ulike forståelsene av kultur og test nyhetssendingen. Dere kan konsentrere dere om nyheter i pressen, fjernsyn, radio eller blogger.

 

Flerkulturelle samfunn og kulturforskjeller (s.46)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 2.12

  1. Hva mener vi når vi kaller Norge et flerkulturelt samfunn?
  2. Er det en beskrivende eller en dynamisk forståelse som ligger til grunn for en slik karakteristikk?
  3. Hva vil en kritisk tilnærming til begrepet bringe for dagen?

Oppgave 2.13

Hvorfor er uttrykket «etniske nordmenn» kommet i bruk? Hva forteller det om «oss» og «dem»?

Oppgave 2.14

Gjør rede for Hofstedes kulturelle dimensjoner på side 49–50. Hva kan være positivt ved en slik tilnærming, og hva kan være negativt? Se kritikk på side 52.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 2.15

Hvorfor er forfatteren kritisk til «oppskriftsbøker» om hvordan man skal «takle» en annen kultur? Kan ikke slike bøker egentlig være ganske nyttige? Diskuter spørsmålet.

Oppgave 2.16

Peter Nynäs understreker viktigheten av å finne det fellesmenneskelige i all kommunikasjon. Ruth Illman snakker om grenseoverskridelser. Er kulturer barrierer, kløfter eller muligheter til å få nye innsikter?

Oppgave 2.17

Gjør rede for Lewis’ LMR-trekant på side 51. Hva karakteriserer kulturene i hvert av hjørnene i trekanten? Hvor tror du at norsk kultur ville være å finne? Hvor ville du selv plassere deg?

Oppgave 2.18

  1. Gjør rede for hvorfor mange forskere i dag er kritiske til Hofstedes, Trompenaars’ og Lewis’ måte å drøfte kulturer på.
  2. Kan man forutse hvordan folk vil handle, når man kjenner deres nasjonale kultur? Begrunn svaret.

Oppgave 2.19

«Kultur er koder i bakhodet», skriver forfatteren og referer til kulturelle referanserammer. Gjør rede for hvordan dette utsagnet illustreres i eksemplet som innleder kapitlet: den høflige asiatiske studenten som var på besøk hos den høflige husmoren. Hvorfor brukes uttrykket «i bakhodet»? Kunne vi ikke bare sagt: «koder i hodet»?

 

Fordypningsoppgaver

Oppgave 2.20. Negergutten Hoa

Problemstilling: Undersøk hvorfor visen om negergutten Hoa ble tatt bort fra den nye utgaven av Thorbjørn Egners sangbok.

Metode: Internett, diskusjoner.

Drøfting: Gå inn på Internett og finn ut hva som skjedde i denne debatten. Ta utgangspunkt i http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3781150 og klikk deg videre. Hva forteller debatten om hvordan synet på språk og kultur forandrer seg i samfunnet? Er uttrykket «neger» diskriminerende i norsk språk? Hoa var en helt i landsbyen. Er det likevel diskriminerende å synge om negergutten Hoa?

Oppgave 2.21. Hvordan er din kultur?

Problemstilling: Å finne ut hvordan forskjellige etniske grupper inkludert din egen beskriver seg selv. Er de stort sett like, eller er de forskjellige?

Metode: Fotodokumentasjon, dybdeintervju, gruppeintervju.

Drøfting: Bestem dere for å velge hva slags kulturbegrep dere vil legge til grunn for undersøkelsen: beskrivende eller dynamisk. Blir det en essensialistisk forståelse der dere beskriver en essens – noe som er sentralt i kulturen, eller blir det mer av typen: «Jeg blir til i møte med deg»?