Innhold kapittel 3

 

 

Kommunikasjonsmodeller (s.56)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.1

Forklar hva ordet kommunikasjon kommer av. Hvordan brukes ordet i dagligtalen? Finner du noen fellestrekk mellom jernbane, båt, fly, bil og andre transportmidler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (TV, MP3, Internett og mobiler og SMS etc.)? Hvorfor kan vi karakterisere alt dette som kommunikasjon?

Oppgave 3.2

Forklar med egne ord de viktigste elementene i den klassiske kommunikasjonsmodellen på side 57.

  1. Gjør rede på forskjellen mellom melding, budskap, signal og symptom.
  2. Forklar innkoding (koding) og avkoding (dekoding).
  3. Hva er tilbakemelding? Hva er støy?

Oppgave 3.3

  1. Hvordan definerer forfatteren melding?
  2. I teksten står det at meldinger kan sendes men ikke meninger. Forklar dette nærmere.
  3. Koder er meningssystemer som tegnene er organiserte inn i, sier forfatteren på side 58. Finn eksempler.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.4

La tre deltakere tegne hvert sitt dyr på tavlen uten å se på hverandre etter følgende instruksjoner: Dyret skal ha fire bein, pels, spiss snute, smale øyne og lang hale. Hva forteller resultatet om hvordan ulike mottakere oppfatter samme signal?

Oppgave 3.5

Vi skal gjøre et forsøk som viser forskjellen på enveis- og toveiskommunikasjon. La en av deltakerne tegne tre geometriske figurer som henger sammen (for eksempel slik som den avbildede) på tavlen etter muntlig instruksjon fra en i gruppen. Avsenderen som gir instruksjon, skal stå med ryggen til tavlen slik at hun ikke ser resultatet. Mottakeren som tegner, har ikke anledning til å se originaltegningen. Han skal bare motta muntlig veiledning.

  1. Første del av forsøket er basert på enveiskommunikasjon. Mottakeren har ikke lov til å stille spørsmål. Han skal bare tegne etter de instruksjonene han får. Ta tiden han bruker.
  2. Andre del av forsøket er basert på toveiskommunikasjon. Mottakeren får en tilsvarende oppgave, men nå kan han stille spørsmål slik at han får mer presise instruksjoner fra avsenderen. Ta tiden også nå.
  3. Hva kan vi lære om enveis- og toveiskommunikasjon etter dette?

Oppgave 3.6

Samme forsøk som ovenfor kan også gjennomføres ved at to deltakere sitter på hver sin side av et skjermbrett. Begge har samme antall like legoklosser. Avsenderen skal si hvordan han setter sammen legoklossene. Mottakeren skal sette sammen klossene etter instruksjoner fra avsenderen, i første omgang uten at han har lov til å be om presiseringer, og i neste omgang når han får lov til å be om utfyllende forklaringer underveis.

Bruk disse forsøkene til å bli fortrolig med alle de nye begrepene som er introdusert ovenfor: avsender, mottaker, tegn, melding, tilbakemelding, innkoding, avkoding, støy osv.

Oppgave 3.7

Dersom du sammenligner kommunikasjon i form av menneskelige møter ansikt til ansikt med kommunikasjon ved hjelp av IKT, hva er forskjellig, og hva er likt? Er det på tross av forskjellene noe grunnleggende felles for disse ulike kommunikasjonsformene?

 

Forståelse og mening (s. 63)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.8

Gi eksempler på hva vi kan gjøre for å unngå misforståelser i kommunikasjonssituasjoner.

Oppgave 3.9

Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon? Hvordan henger det sammen at mennesker med ulik kulturell bakgrunn likevel kan forstå hverandre?

Oppgave 3.10

  1. Hva menes med det utvidete tekstbegrep?
  2. Forklar tekst og kontekst.
  3. Hvordan avhenger tekst og kontekst av hverandre når meldingen skal tolkes?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.11

Finn eksempler fra dagliglivet som illustrerer det samme som hundeeksemplet i figur 3.3 på side 64:

  1. Du har forklart noe til en annen person. Du synes selv at du har forklart det helt tydelig og greit. Den andre har kanskje stilt oppklarende spørsmål, slik at dere tror at dere har forstått det samme. Så viser det seg etterpå at det var noe annet den andre hadde forstått.
  2. Du har oppfattet noe den andre personen har sagt, og dannet deg et bilde av det. Senere forstår du at det var noe helt annet den andre mente.

I begge disse tilfellene kan du prøve å finne ut hva som har skjedd. Hva var det som til slutt oppklarte misforståelsen?

Oppgave 3.12

  1. Finn eksempler på situasjoner der du bevisst er upresis. Hvorfor vil du ikke si alt?
  2. Finn eksempler på situasjoner der det er viktig at avsender og mottaker forstår hverandre helt nøyaktig. Hvorfor er det viktig å være presise i disse situasjonene?

Oppgave 3.13

Diskuter hvordan en film kan bestå av sammensatte tekster ut fra det utvidete tekstbegrep.

Oppgave 3.14

Ordet kateter kan bety forskjellige ting avhengig av konteksten. Finn andre eksempler der konteksten kan gi ulik tolkning av samme begrep.

 

Stereotypier – å putte folk i bås (s. 66)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.15

Forklar hva stereotypier er. Hva kjennetegner dem? Hvorfor har vi lett for å tro at de er allmenngyldige?

Oppgave 3.16

  1. Hva er fordommer?
  2. Forklar hvordan fordommer skiller seg fra stereotypier.
  3. Kan stereotypier utvikle seg til fordommer? På hvilken måte? Gi eksempler.
  4. Hvordan kan din kunnskap om stereotypier bidra til kampen mot fordommer? Finn eksempler som belyser hvordan det kan skje.

Oppgave 3.17

Hva menes med annengjøring? Hvordan kan slik annengjøring føre til reduksjonisme?

Oppgave 3.18

  1. Hva menes med kulturisme?
  2. Hvorfor advares det i teksten mot kulturisme?
  3. Hva menes med kulturismefellen?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.19

Drøft om stereotypier er nyttige, eller om de er skadelige. Gi argumenter for den ene eller den andre oppfatningen.

  1. Finn eksempler på nyttige stereotypier
  2. Finn eksempler på skadelige stereotypier.
  3. Finn eksempler på stereotypier som kan være både nyttige og skadelige avhengig av situasjonen.

Oppgave 3.20

Drøft hvordan annengjøring kan føre til reduksjonisme overfor andre grupper, og hvordan slik annengjøring kan fremheve egen gruppe som normal og riktig. Hvordan kan vi bekjempe annengjøring og kulturisme?

Oppgave 3.21

Drøft essensialismens sirkel på side 72. Finn eksempler som viser hvordan de fem elementene henger sammen.

 

Etnosentrisme, kulturrelativisme og empati (s. 73)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.22

  1. Hva menes med etnosentrisme?
  2. Gjør rede for etnosentrisk og kulturrelativistisk holdning.
  3. Hvilken holdning er mest ønskelig i en kommunikasjonssituasjon der en møter fremmede?
  4. Hvilke farer ser du ved en ekstrem etnosentrisk holdning?
  5. Hvilke farer ser du ved en ekstrem kulturrelativistisk holdning?
  6. Hva er empati?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.23

Drøft disse utsagnene opp mot hverandre:

«Som forskningsmetode er en kulturrelativistisk tilnærming nødvendig for at en forsker skal kunne nærme seg en fremmed kultur mest mulig fordomsfritt.»

«På den andre siden vil en som forfekter et gjennomført kulturrelativistisk syn bli ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst.»

 

Metakommunikasjon (s. 75)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.24

Metakommunikasjon kan forstås på to måter. Beskriv de to måtene som er nevnt i teksten. Denne boken kan forstås som en metakommunikasjon. På hvilken måte?

Oppgave 3.25

Forklar sammenhengen mellom innholdskommunikasjon og relasjonskommunikasjon. Finn eksempler fra hverdagslivet.

Oppgave 3.26

  1. Forklar hva dobbeltkommunikasjon er.
  2. Finn eksempler der du har opplevd dobbeltkommunikasjon.
  3. Har du selv kommunisert dobbelt? Hva tror du hensikten kan ha vært?

Oppgave 3.27

  1. Forklar hva symmetriske og asymmetriske kommunikasjonsrelasjoner er.
  2. Finn eksempler på symmetriske kommunikasjonsrelasjoner.
  3. Finn eksempler på asymmetriske kommunikasjonsrelasjoner.

Oppgave 3.28

Forklar hva vi mener med tverrkulturell, og hva vi mener med interkulturell kommunikasjon. Finn eksempler.

Oppgave 3.29

Teknisk sett foregår intrakulturell og interkulturell kommunikasjon på den samme måten, sier forfatteren.

  1. Hvorfor kan det likevel være nyttig å skille dem?
  2. Hva betyr større eller mindre kulturavstand for måten vi kommuniserer på?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.30

Gi eksempler på metakommunikasjon fra din hverdag ved å drøfte følgende eksempler:

  1. Innholdskommunikasjon og relasjonskommunikasjon
  2. Dobbeltkommunikasjon
  3. Symmetri og asymmetri i kommunikasjon

Oppgave 3.31

Drøft hvordan makt kan demonstreres gjennom metakommunikasjon, relasjonskommunikasjon, dobbeltkommunikasjon og asymmetrisk kommunikasjon.

 

Teori og praksis – analysemodeller i kommunikasjon (s. 79)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 3.32

Forklar forholdet mellom teori og praksis. Finn eksempler fra dagliglivet.

Oppgave 3.33

Forklar forskjellene mellom en analyse og en syntese.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 3.34

I teksten forklares teori og modeller som «verktøy til å forklare og forstå». Hva er likheten og hva er forskjellen mellom teori og modell? Hvordan kan slike verktøy hjelpe oss til å analysere konkrete kommunikasjonssituasjoner?

Oppgave 3.35

Finn eksempler fra dagliglivet som belyser metaforene «å bygge bro» og «å bygge murer». Forholdet mellom majoritet og minoriteter i Norge kan være et godt utgangspunkt for en diskusjon.