Innhold kapittel 4

 

 

Ulike former for interkulturell kommunikasjon (s. 84)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 4.1

Sammenlign de to definisjonene av interkulturell kommunikasjon, den du finner på side 85, og den du finner på side 87. Hva er likheten, og hva er det som skiller dem?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 4.2

Eksemplet som innleder dette kapitlet, gir et godt utgangspunkt for å diskutere hva forskjellig kjønn betyr i en kommunikasjon. Observer hvordan kvinner og menn kommuniserer.

  1. Er det slik at kvinner (jenter) har en tendens til å uttrykke seg på måter som menn (gutter) ikke forstår?
  2. Må mennene ha tingene «inn med teskje» for å forstå hva kvinnene mener?
  3. Hvorfor lager kvinnene «quiz» for mennene?
  4. Betyr dette at menn og kvinner representerer forskjellige «kulturer»?

Hvilken av de to definisjonene på interkulturell kommunikasjon (side 85 og side 87) vil du bruke for å drøfte kommunikasjon mellom menn og kvinner?

Oppgave 4.3

Studer tabell 4.1 på side 86 om en beskrivende kulturforståelse. Det er en typisk essensialistisk fremstilling, der en prøver å finne essensen i de ulike kulturene.

  1. Kan slike oversikter være nyttige? Begrunn svaret.
  2. Antakelig vil dere finne at norsk kultur og amerikansk kultur ligger nærmere hverandre enn norsk og filippinsk. Hva forteller det om kulturavstand?
  3. Kan en slik sammenligning karakteriseres som «objektiv», eller er den basert på «synsing»?
  4. Kan listen brukes som «oppskrift» på hvordan en filippiner eller en nordamerikaner vil oppføre seg? Begrunn svaret.

Oppgave 4.4

Diskuter følgende: Hvilken innvirkning har det på kommunikasjonen at samtalepartene kommer fra (eksempler i parentes)

  1. ulike nasjoner? (kineser–nordmann)
  2. ulike regioner? (nordlending–sørlending)
  3. ulike religioner? (muslim–kristen)
  4. ulike etniske grupper? (pakistaner–polakk)
  5. ulike yrker? (baker–datatekniker)
  6. ulike generasjoner? (bestemor–barnebarn)
  7. ulike organisasjoner? (elevråd–Røde kors)
  8. ulike grupper? (MC-klubb–Naturvernforbundet)
  9. ulike kjønn? (mann–kvinne)

Kan alle disse situasjonene karakteriseres som interkulturell kommunikasjon? Begrunn svaret.

Oppgave 4.5

Sammenlign de to definisjonene av interkulturell kommunikasjon under henholdsvis beskrivende og dynamisk kulturforståelse (side 85 og side 87).

  1. I hvilke situasjoner er det nyttig å definere kommunikasjonen ved å bruke en beskrivende kulturforståelse? Finn eksempler.
  2. I hvilke situasjoner er det nyttig i å beskrive kommunikasjonen ved å bruke en dynamisk kulturforståelse? Finn eksempler.
  3. Hvem kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre, aktøren selv som er involvert i kommunikasjonen, eller en utenforstående observatør?

Oppgave 4.6

Diskuter bruk av hijab for muslimske jenter.

  1. Hva ønsker hun å kommunisere ved bruken av dette hodeplagget?
  2. Hvordan blir forståelsen av bruken av hijab dersom du bruker en beskrivende kulturtilnærming? Tips: muslimer er slik og slik osv.
  3. Hvordan blir forståelsen av bruken av hijab dersom du anvender en dynamisk kulturtilnærming? Tips: I denne spesielle situasjonen foretrekker hun å bruke hijab fordi hun vil kommunisere at … osv. I andre situasjoner vil hun ikke bruke hijab fordi … osv.
  4. Er begrepet kulturavstand nyttig i forståelsen av dette fenomenet?

 

Fordypningsoppgaver

Oppgave 4.7. Kjønn og språk

Problemstilling: Undersøk hvordan jenter og gutter (kvinner og menn) kommuniserer forskjellig ved å studere dette eksemplet: Du/dere arbeider i et ungdomsmagasin, og har fått i oppdrag å skrive en kort, underholdende tekst om hvordan jenter og gutter (kvinner og menn) snakker og forstår hverandre ulikt.

Metode: Internett, film, gruppearbeid. Bruk det du har lært om hvordan jenter og gutter (kvinner og menn) bruker språket ulikt, både i ordvalg og i måten vi kommuniserer på, og skriv teksten. Bruk kreativiteten til oppsett, skrifttype og farger!

Drøfting: Drøft resultatet!

Oppgave 4.8. Interkulturell kommunikasjon blant ungdom

Problemstilling: Du/dere skal finne eksempler på interkulturell kommunikasjon i ungdomskulturer.

Metode: Observasjon og intervju.

Drøfting: Er kultur viktig for ungdom som har vokst opp sammen? Hvilken kulturforståelse vil du anvende når du studerer kommunikasjonen: den beskrivende eller den dynamiske? Blir resultatet forskjellig enten du anvender den ene eller den andre tilnærmelsen? Er etnisk bakgrunn, kjønn og alder av betydning? Er det slik at ungdom med ulik kulturell bakgrunn har større problemer med å kommunisere med hverandre enn ungdom med mer lik kulturell bakgrunn? Hva består problemene i? Er det språkvansker, eller problemer med ulike kulturelle koder? Er det noe annet? Er kulturavstand viktig i denne sammenhengen?

 

Kulturfiltermodellen (s. 89)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 4.9

1 Gjør rede for de ulike elementene i kulturfiltermodellen.

2 Beskriv hva som skjer når en intendert mening skal overføres fra avsender til mottaker.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 4.10

Finn en filmsnutt der to personer, for eksempel en gutt og en jente, prater sammen (språk og kroppsspråk).

Analyser denne situasjonen ved hjelp av kulturfiltermodellen.

  1. Kan du beskrive hans og hennes respektive kulturfiltre (beskrivende kulturforståelse)?
  2. Kan du si hvilke kulturelementer hun og han gjør gjeldene i denne spesielle kommunikasjonssituasjonen (dynamisk kulturforståelse)?
  3. Er det forskjeller på gutter og jenter når det gjelder kommunikasjon? Hva består forskjellene i? Kan kulturfiltermodellen hjelpe deg til å forstå hva som skjer?

Oppgave 4.11

  1. Finn kommunikasjonseksempler fra din egen erfaring som kan illustreres ved hjelp av kulturfiltermodellen.
  2. Studer de fire tilfellene som er nevnt på side 95, og se om de kan anvendes på ditt eksempel.

Oppgave 4.12

Forklar hva prosessanalyse er i forbindelse med kommunikasjon. Bruk elementene i kulturfiltermodellen til å analysere følgende samtale mellom to elever i videregående skole (tips: se på avsender, mottaker, innkoding, avkoding, tekst, kontekst, verbal, nonverbal kommunikasjon, kommunikasjonens forløp osv.):

Viggo kommer inn på kafeen der Anne, som går i samme klasse, allerede sitter ved et bord. Følgende samtale utspiller seg:

Viggo: Hei, sitter du her? (Han slenger skolevesken i gulvet.)

Anne: Orker ikke mer av den trøtte undervisningen til Kari Helene. (Hun sitter med en bok.)

Viggo: Jeg var bare en tur på fotballbanen, så stakk jeg innom. (Stryker hånden gjennom håret.)

Anne: Vil du ha noe å drikke? (Hun hiver boken ned i skolevesken som står ved siden av.)

Viggo: Tar en Cola.

Anne: Sprite er bedre.

Viggo: OK, jeg tar en Sprite. Og en skolebolle. Tar du en også? (Vinker til servitøren som går forbi.)

Anne: OK, da.

Viggo (til servitøren): To Sprite og to skoleboller.

Anne: Kari Helene forstår ikke hvorfor vi ikke er opptatt av Wergeland.

Viggo: Wergeland er kul, han.

Anne: Kari Helene er ikke kul.

Viggo: Er det Wergeland eller Kari Helene som ikke er kul?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 4.13. Analyse av en kommunikasjonssituasjon

Problemstilling: Du/dere skal finne ut hvorfor partene i en kommunikasjonssituasjon forstår eller misforstår hverandre ut fra det som blir sagt og det som ikke blir sagt, ved å bruke kulturfiltermodellen.

Metode: Analyse ved hjelp av kulturfiltermodellen og de begrepene du/dere har lært.

Drøfting: Bruk en kommunikasjonssituasjon fra en film eller fra en situasjon dere har observert på studiestedet eller på en utflukt. Analyser kommunikasjonssituasjonen ved å bruke begrepene som er presentert i kulturfiltermodellen.

 

Kommunikasjon uten intensjon (s. 96)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 4.14

  1. Forklar hvordan vi kan kommunisere noe til andre uten at vi har til hensikt å kommunisere. Hvordan foregår kommunikasjon uten intensjon?
  2. Finn eksempler på at du som mottaker tillegger mening til uttrykk (ord, kroppsspråk, hendelser) som ikke var ment som en kommunikasjon.

 

Kontekstens betydning (s. 97)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 4.15

  1. Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?
  2. Hvorfor er det viktig å vite noe om konteksten når man skal forsøke å forstå hva mennesker mener når de kommuniserer med hverandre?
  3. Hva menes med høykontekst og lavkontekst?

 

Drøftingsoppgave

Oppgave 4.16

Kommunikasjonsforskeren Edward Hall plasserte skandinaviske kulturer nærmest lavkontekstenden av en skala som viser høykontekstkulturer i den ene enden og lavkontekstkulturer i den andre enden. Sammenlignet med andre land er vi sannsynligvis mer opptatte av å uttrykke beskjeder og informasjoner klart enn å snakke «rundt grøten» og la konteksten tale. Nordmenn er kjent for å være ganske direkte i tiltaleformer. Vi hører vel også hjemme i en kultur der det skriftlige i stor grad vektlegges.

  1. Er du enig i at Norge hører til i lavkontekstenden av skalaen? Forklar hvorfor.
  2. Finn situasjoner der vi bruker mer lavkontekstkommunikasjon. Forklar hvorfor det er en lavkontekstsituasjon.
  3. Finn situasjoner der vi bruker mer høykontekstkommunikasjon. Forklar hvorfor det er en høykontekstsituasjon.

 

Fordypningsoppgaver

Bruk nedenstående oppgaver der dere kan anvende kommunikasjonsteoriene som er presentert i dette kapitlet. Kan utføres som individuelle oppgaver eller som gruppeoppgaver.

Oppgave 4.17. Produksjon av reklame

Problemstilling: Dere skal lage en reklameplakat, en brosjyre eller en film som skal «selge» et produkt. Hvordan kan dere sikre dere at mottakeren forstår og handler etter budskapet?

Metode: Bruk av teoriene om kommunikasjon som er presentert i dette kapitlet. Testing av produktet på ulike målgrupper. Metakommunikasjon. Analyse av resultatene.

Drøfting: Drøft reklameideen i gruppen. Lag ulike utkast og test dem på ulike målgrupper/mottakere. Hvordan opplever barn, unge, voksne og eldre reklameopplegget deres? Etter at dere har testet reklameopplegget, hvilke endringer vil dere gjøre for å lykkes bedre?

Oppgave 4.18. Ryggsekkturister i Nepal

Problemstilling: Dere er ryggsekkturister og har kommet til Nepal. Dere trenger noe å spise og et sted å bo. Soveposen er sprukket, og noen i reisefølget har vært plaget av hodepine og skulle gjerne hatt hodepinetabletter. Ingen i landsbyen dere har kommet til snakker engelsk eller noe annet europeisk språk.

Metode: Bruk teoriene om kommunikasjon som er presentert i dette kapitlet. Bruk gjerne kulturelle konsulenter og Internett for å finne ut litt om landsbygda i Nepal. Lag rollespill som viser hvordan dere vil oppføre dere i landsbyen. Dere kan bytte på rollene og vise ulike varianter av hva dere vil prøve for å bli forstått.

Drøfting: Analyser og diskuter dette rollespillet. Legg opp ulike strategier dere vil bruke i gruppen.