Innhold i kapittel 7

 

Hva er verbal kommunikasjon? (s. 134)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.1

  1. Hva menes med uttrykket verbal kommunikasjon?
  2. Hva er forskjellen på muntlig og skriftlig verbalspråk?
  3. Er tegnspråk verbalspråk?
  4. Hva menes med multimodalt språk? Forklar begrepet og finn eksempler.

Oppgave 7.2

Gjør rede for forskjellen mellom fonem og morfem. Konkretiser med eksempler.

Oppgave 7.3

Tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk, mens talespråk er et vokalt-auditivt språk. Hva menes med disse betegnelsene?

 

Menneskets språkkompetanse (s.138)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.4

Gjør rede for forskjellen mellom grammatisk og kommunikativ kompetanse. Hva slags kompetanse trenger vi for å bli gode språkbrukere?

Oppgave 7.5

Gjør rede for forskjellen mellom pragmatikk og semantikk. Hva er fokus i pragmatikken i forhold til i semantikken?

Oppgave 7.6

  1. I hvilke situasjoner vil du bruke disse ytringene: «Is!», «Få en is!», «Kan jeg få en is?», «Kan jeg ikke få en is, mamma?»?
  2. Hvorfor er det viktig å ha slike nyanser i språket?
  3. Hva forteller disse eksemplene om kommunikativ kompetanse?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.7

Når du møter noen om morgenen, kan du bruke disse ytringene: «Hei!», «Morn!», «God morgen!», «Står til?», «Hvordan har du det i dag?». Hva er det som avgjør hvilken ytring du skal bruke? Stikkord: pragmatikk (språk i kontekst).

Oppgave 7.8

Hvordan vil du som lærer reagere på at en ny elev i gruppen hele tiden slår når han blir sint? Når han blir provosert, og det blir han lett, har han ikke evnen til å ta igjen verbalt, men bruker hele tiden nonverbale reaksjoner og blir lett voldelig.

Hva forteller en slik atferd om hans kommunikative kompetanse?

 

Språk og virkelighetsoppfatning (s. 139)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 7.9

Forklar med egne ord innholdet i Sapir-Whorfs hypotese. Hypotesen kalles ofte en teori om språklig relativisme. Hva menes med det?

 

Drøftingsoppgave

Oppgave 7.10 Vanligvis sier vi at det er sju farger i regnbuen: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Men dersom du skal beskrive alle fargene du kan se i regnbuen, altså ikke bare de sju vanlige, hvor mange farger kan du finne som du har navn på?

 

Å lære språk – port til nye univers (s. 141)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.11

Er språket en barriere, eller er det en inngangsport? Gi begrunnelser for det ene og det andre synspunktet.

Oppgave 7.12

Forklar forskjellen mellom å lære et språk på uformell måte og på formell måte.

Oppgave 7.13

Gjør rede for ulike faktorer som kan skape vanskeligheter når du skal lære et fremmed språk: ord, lyder, grammatikk etc. Hva kan gjøres for å overkomme slike vanskeligheter?

Oppgave 7.14

Forklar hva som menes med slang, sjargong, dialekt og sosiolekt.

Hva menes med kebabnorsk?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.15

  1. Gjør rede for forskjellen mellom denotasjon og konnotasjon. Er konnotasjoner det samme som personlige assosiasjoner? Finn eksempler.
  2. Forklar hva innholdskommunikasjon og relasjonskommunikasjon er. Finn eksempler.
  3. I boken (side 200) står det at «du kan ikke ikke-kommunisere». Bruk utsagnet til å forklare hva metakommunikasjon (side 75) er.
  4. Hva er et metaperspektiv? Hvorfor kan det være nyttig å se på en kommunikasjonssituasjon fra et metaperspektiv?

Oppgave 7.16

På norsk sier vi «Jeg spiser ikke sjokolade hver dag» (SVO). På gassisk (språket på Madagaskar) vil riktig syntaks være følgende: «Ikke spiser sjokolade hver dag jeg» (VOS). Skriv disse seks ordene på ulike lapper.

  1. Hvor mange måter kan du plassere de seks lappene på, og hvilke setninger får du?
  2. Hvor mange av disse setningene vil du si er korrekte på norsk og på andre språk du kjenner?
  3. Klarer du å finne frem til et mønster for de setningene som du mener er korrekte?
  4. Hvordan endres syntaksen når utsagnene formes som spørsmål?

(NB: Du kan bare bruke spørsmålstegn som ekstra tegn.)

Oppgave 7.17

  1. Lag en norsk oversettelse av denne engelske setningen: «Would you mind coming for dinner some time?». Hvilke ord er spesielt vanskelige å oversette til norsk? Hva er årsaken? Er dette bare en høflig ytring, eller mener engelskmannen virkelig at du skal komme?
  2. Hva er kebabnorsk og salsanorsk? Bruker dere slike uttrykk i deres studiemiljø? Lag en liste over slangord som brukes på lærestedet ditt.
  3. Gå inn på www.slang.no og prøv deg på oppgavene som er lagt ut der.

Oppgave 7.18

Se på uttrykkene nedenfor:

Karlsen gikk av med pensjon Hesten gikk gjennom isen Han gikk opp trappa
Brann gikk av med seieren Sjefen gikk gjennom søknadene Han gikk opp to lønnstrinn
Beltet gikk av på midten Jeg gikk gjennom byen Kabalen gikk opp
Arne gikk av på Hamar Forslaget gikk gjennom Det gikk opp et lys for ham
Hva gikk det av ham Ingen kan forstå hva jeg gikk gjennom Han gikk opp i vekt

Hvordan vil du forklare uttrykkene «gikk av» og «gikk gjennom» og «gikk opp» for en nybegynner som skal lære norsk?

Oppgave 7.19

Se på nedenstående utsagn. Forklar hvorfor disse uttrykkene er vanskelige for dem som skal lære norsk.

  1. Det var i grevens tid.
  2. Her er det ugler i mosen.
  3. Saken har blitt en varm potet.
  4. Du kan gjøre det ved leilighet.
  5. Jeg har kommet til kort.
  6. Han er ikke tapt bak en vogn.
  7. Saken vil falle mellom to stoler.
  8. Du er helt på jordet!
  9. Han tok innersvingen på meg.
  10. Det gikk ikke så verst!
  11. Det begynner å brenne under føttene nå.
  12. Nå er han gått bort.

 

Morsmålets språkvaner overføres (s. 147)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.20

  1. Finn eksempler på hvordan kulturelle og sosiale forhold avspeiles i språket.
  2. Bruk kulturfiltermodellen for å forklare misforståelsene som ulik bruk av «ja» og «nei» kan medføre.
  3. Hvorfor bør man unngå spørsmål som kan besvares med et enkelt «ja» eller «nei» når man kommuniserer med utlendinger?
  4. Hva slags spørreord kan man bruke dersom man skal unngå spørsmål som kan få «ja» eller «nei» som svar?

Oppgave 7.21

Forklar hvorfor en nordmann ofte blir misforstått når han eller hun gir ordre i form av et spørsmål. Se eksempel på side 149. Finn andre eksempler.

Oppgave 7.22

  1. Finn eksempler på «norvagismer» – norske uttrykksmåter når vi for eksempel snakker engelsk.
  2. Finn eksempler på hvordan svenske og engelske ord kommer inn i norsk språk.
  3. Hvorfor vil norske popsangere heller synge på engelsk enn på norsk? Begrunn svaret.

Oppgave 7.23

Gjør rede for fenomenet interferens mellom forskjellige språk.

Oppgave 7.24. Morsmål og andre mål

Problemstilling: Finn eksempler på hvordan norske uttrykk og språkvaner påvirker språklæringen når en nordmann skal lære et fremmed språk.

Metode: Lesning, observasjon og intervju.

Drøfting: Ta for dere underpunktene i avsnittet «Morsmålets språkvaner overføres». Hva kan ulik bruk av «ja» og «nei» føre til? Finn eksempler på norvagismer, interferens og språklig uttrykksmåte: lineær-, sløyfe-, parallell- og spiralmodell når du skal lære et nytt språk.

 

Pragmatikk – språket i bruk (s. 151)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 7.25

  1. Hva er turskifte? Prøv å observere hva du sier, eller hvordan du gir signal om at du ønsker å si noe i en samtale. Finn også ut hvordan dine venner gjør det.
  2. Hvordan markerer du turskifte når du snakker i telefonen?
  3. Hvilke språklige uttrykk er spesielle for den omgangskretsen du kjenner best?
  4. Finn ut hva engelskmenn og andre europeere sier istedenfor «Takk for maten!».
  5. Finn eksempler på hvordan humor og ironi er knyttet til spesielle miljøer.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.26

I norsk-engelsk kommunikasjon kan en oppleve følgende: Engelskmannen hilser og sier: «How are you?» En høflig engelskmann ville ha svart slik: «I’m fine, and you?» Nordmannen nøyer seg med: «I’m fine.» Engelskmannen vil sannsynligvis mene at nordmannen er selvopptatt og uhøflig. Hvorfor svarer nordmannen slik som han gjør? Hva slags interferens-feil begår nordmannen? Hva har han tenkt på norsk?

Oppgave 7.27

I Fonologi (uttale)

  1. Hva er det som gjør at vi skiller ordene hat og hatt? Er det vokalen eller konsonanten som skiller?
  2. Hva er det som skiller bønder og bønner?

II Morfologi (bøyning og ordklasser)

  1. Hvordan bøyer vi substantiv på norsk?
  2. Hvordan bøyer vi verb på norsk?
  3. Er det et system for bøyningen når substantivet er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?

III Syntaks (setningsbygning)

  1. Kan denne setningen: «Suddenly she understood what he meant» oversettes til norsk ord for ord?
  2. Hvorfor går det ikke å oversette ord for ord? Hva er det som blir feil?

IV Semantikk (betydningslære)

  1. Hva betyr ordet «kvinne»? Tips: Ordet kan bety «voksent menneske av hunkjønn», men det kan også referere til «alle kvinner». Vurder også denotasjon og konnotasjon. Finn eksempler på ulik bruk av ordet «kvinne».
  2. Hva betyr setningen «Alle ungkarer er ugifte»? Er det sant eller ikke sant?
  3. Hva betyr setningen «Alle ungkarer er gifte»? Er det sant eller ikke sant?

Oppgave 7.28

En nordmann hadde gitt ordre til en ansatt i et utviklingsprosjekt i Øst-Afrika. Neste dag viste det seg at ordren var ikke blitt utført. «You did not finish the task!» sa nordmannen. «Yes, Sir», svarte afrikaneren. Nordmann ble forarget. «Afrikaneren påstår at han har gjort arbeidet enda både han og jeg vet at det ikke er blitt utført. Han er en løgner!»

  1. Hva mente afrikaneren?
  2. Var han en løgner?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 7.29. Problemer med språklæring

Problemstilling: Finn eksempler på hvilke spesielle problemer som oppstår når fremmedspråklige skal lære norsk.

Metode: Observasjon av språkundervisning for fremmedspråklige. Intervju med de involverte: lærere og elever.

Drøfting: Hvilke utfordringer står en nybegynner overfor når han eller hun skal lære et nytt språk, for eksempel norsk? Tips: gå gjennom underpunktene i dette kapitlet om språklæring: Ord har ulik betydning. Lydene kan skape vanskeligheter. Ulikt tonelag kan gi ulike betydninger. Ulik setningsbygning. Grammatikken er forskjellig. Dialekter, sjargong, slang og lokalkunnskap. Finn konkrete eksempler på hvilke problemer hvert av disse punktene skaper for nybegynneren.

 

Kommunikasjonsstrategier (s. 155)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.30

Forklar begrepene synonymer, antonymer og parafraser.

Oppgave 7.31

Se på definisjonene av direkte og indirekte stil (side 159­–160). Finn eksempler på når vi bruker den ene eller den andre språkstilen.

Oppgave 7.32

Forklar begrepene self-face, other-face og mutual-face concern. Hvilke konsekvenser kan disse begrepene ha i en samtale med folk fra Østen?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.33

  1. Finn eksempler på hvordan du bruker kommunikasjonsstrategier når du ikke kommer på navn eller steder i en samtale.
  2. Finn eksempler på kommunikasjonsstrategier du bruker når du snakker engelsk med en som er mye flinkere i engelsk enn deg selv.

Oppgave 7.34

  1. Gjør rede for de ulike språklige uttrykksmåtene som er illustrert ved de fire modellene i boken (side 155f).
  2. Finn eksempler på direkte og indirekte uttrykksmåter i din egen dialekt.
  3. Hvorfor kan disse ulike uttrykksmåtene knyttes opp til det vi kaller kommunikativ strategi – måter å uttrykke seg på for å oppnå en bestemt hensikt?

Oppgave 7.35

Forklar hvorfor det ikke er tilstrekkelig å spørre «Har du forstått?» når du skal forklare veien for en utlending som kan dårlig norsk. Hva kan man gjøre for å sikre at representanter for ulike kulturelle tilhørigheter forstår hverandre bedre?

Oppgave 7.36

Forklar hvorfor bruk av ansikt er så viktig på kinesisk. Hvorfor beskylder mange europeere kineserne for å lyve når de sier «ja»?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 7.37. Ungdomsspråk

Problemstilling: Finn eksempler på ord og uttrykk som er vanlig i en ungdomsgjeng, men ikke vanlig blant voksne. Lag gjerne egne ordlister.

Metode: Observasjon og intervju.

Drøfting: Hvilke uttrykk er særegne for gruppen? Hvor kommer disse ordene fra (engelsk, svensk, andre språk)? Brukes noen av uttrykkene som er nevnt i dette kapitlet som «kebabnorsk» eller «salsanorsk» i ungdomsgjengen? Hvorfor brukes slike ord og uttrykk? Hva vil du kalle disse uttrykkene? Er det sjargong, slang eller lokal dialekt? Hva er forskjellen?

 

Språk er makt (s. 162)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 7.38

Med hvilken rett kan forfatteren hevde at språk er makt?

 

Retorikk – argumentasjonsstrategier (s. 163)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 7.39

Forklar med egne ord innholdet av de tre begrepene Aristoteles brukte for å beskrive de tre viktigste faktorene i retorikken: logos, patos og etos.

 

Drøftingsoppgave

Oppgave 7.40

Drøft ulike argumentasjonsstrategier: logisk, følelsesmessig og analogisk argumentasjon, som er nevnt på side 164, og hvordan de brukes i ulike kulturelle sammenhenger.

 

Oversettelse (s. 165)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.41

  1. Hva menes med kildespråk og målspråk? Bruk figur 7.6 på side 166 og forklar.
  2. Hva er et mellomspråk?

Oppgave 7.42

Forklar forskjellen på formell og dynamisk ekvivalens i oversettelse. I hvilke tilfeller foretrekkes den ene eller den andre metoden? Hvordan kan de utfylle hverandre? Hvordan kan vi få en god oversettelse?

Oppgave 7.43

Hva er konseptoversettelse? Gi eksempler.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.44

«Noe av problemet enten det dreier seg om oversettelse eller tolking, er at det ikke finnes noen en-til-en-overensstemmelse mellom ulike språk», står det i boken. Hva menes med dette utsagnet? Hvordan kan vi da oversette fra et språk til et annet?

Oppgave 7.45

Drøft dette litt frekke utsagnet: «En oversettelse er som en kvinne: Hvis den er trofast, er den ikke vakker, hvis den er vakker, er den ikke trofast.» (Husk at det er oversettelsen dere skal diskutere, ikke kvinnen …)

 

Tolking (s. 170)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 7.46

  1. Er oversettelse og tolking det samme? Begrunn svaret.
  2. Forklar forskjellen mellom tolkning og tolking (med og uten n).

Oppgave 7.47

Forklar hva som menes med simultantolking.

Drøftingsoppgaver

Oppgave 7.48

«En tolkning er alltid samtidig tolkens fortolkning av det han mener å ha hørt» (Dahl 1987). Forklar hva utsagnet innebærer.

  1. Hvordan oppstår feil i en tolkeprosess?
  2. Hva kan man gjøre for å minske feilkildene?

Oppgave 7.49

Tolkens ideal er: «Ingenting skal legges til, ingenting skal trekkes fra.» Diskuter om dette er mulig når du oversetter til et målspråk som er bygget opp på en helt annen måte enn kildespråket og har et helt annet ordforråd. Høflighetsformene er kanskje også annerledes enn det vi er vant til.

Oppgave 7.50

Hvorfor bør man ikke bruke familiemedlemmer som tolk på for eksempel helsestasjoner og sykehus? Er situasjonen annerledes i skolesammenheng, for eksempel på et møte med foreldrene?

 

Paralingvistikk (s.172)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 7.51

Hva menes med paralingvistikk? Forklar forskjellen mellom paralingvistikk og prosodi.

 

Drøftingsoppgave

Oppgave 7.52

Observer hvordan du og andre kolleger bruker paralingvistiske signaler. Noter resultatet av observasjonene. Hva uttrykker de ulike paralingvistiske signalene i tillegg til det som sies med rene ord?