Innhold kapittel 9

 

Hvordan blir vi den vi er? (s. 198)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 9.1

  1. Gjør rede for beskrivende og dynamisk identitet.
  2. Hva er det vi legger vekt på når vi bruker begrepet beskrivende identitet?
  3. Hva er det som er viktigst når vi bruker begrepet dynamisk identitet?
  4. Hva er stabilt, og hva er foranderlig når vi snakker om egen identitet?
  5. Går det an å ha mange identiteter? Begrunn svaret.

Oppgave 9.2

  1. Hva menes med sosial identitet? Finn eksempler
  2. Hva menes med kulturell identitet? Finn eksempler.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 9.3

  1. Hva menes det med følgende utsagn: «å definere en etnisk gruppe i isolasjon er som å klappe med én hånd»?
  2. Diskuter hva det vil si «å være norsk» ut ifra det som er sagt her.

.Oppgave 9.4

Diskuter følgende sitat av Holliday: «Jeg er den jeg selv kan gjøre meg til og den jeg kan få andre til å akseptere at jeg er» (2010: 17).

Oppgave 9.5

Sett i en dynamisk sammenheng, er identitet knyttet til relasjoner mellom bestemte personer som tas i bruk i konkrete møter. Finn eksempler på hvordan man spiller ut sin identitet i møte med

  1. jevnaldrende
  2. personer av motsatt kjønn
  3. besteforeldre
  4. arbeidskolleger
  5. venner
  6. utlendinger
  7. advokater
  8. religiøse personer

Oppgave 9.6

Skriv en liste over hvem du snakker med eller har kontakt med i løpet av en uke.

  1. Hva forteller dette deg om din identitet? Hvem er du?
  2. Stemmer ditt selvbilde med det andre mennesker du omgås med, mener om deg? Hvem sier de at du er?
  3. Hva er medfødt, og hva kan du velge når det gjelder å virkeliggjøre din identitet?
  4. Du har muligens laget en profil et sted på nettet. I hvilken grad mener du at den samsvarer med din virkelige identitet?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 9.7. Identitet

Problemstilling: Få frem forskjellen mellom en beskrivende og en dynamisk forståelse av identitet. Tips: Ligger identiteten i en fast kjerne eller i relasjoner?

Metode: Diskuter identitetsspørsmålene med de andre i gruppen. Finn litteratur og innspill fra Internett eller andre kilder: dikt, fortellinger eller egne erfaringer

Drøfting: Finn frem til din egen identitet. Hvem er du i egne øyne? Hvem er du i andres øyne? Er identiteten fast eller omskiftelig? Hvordan blir den til? Hvordan opprettholdes den? Hvordan forandrer den seg? Hvordan er forholdet mellom kultur og identitet?

 

Å leve i ulike verdener (s. 201)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 9.8

  1. Hva menes med gruppeidentitet? Finn eksempler.
  2. Hva menes med multiple identiteter? Finn eksempler.
  3. Hva menes med motsetningsfylte identiteter? Finn eksempler.

Oppgave 9.9

  1. Hva menes med identifikasjon? Finn eksempler.
  2. Hvordan kan man forstå identifikasjon sammenlignet med utsagnet om at vi «har en identitet»?

Oppgave 9.10

Forklar hvordan minoritetsbarn kan oppleve å leve mellom ulike forventninger hjemme og i kameratflokken utenfor hjemmet. Tips: figur 9.3 på side 206.

Oppgave 9.11

Hva menes med bindestreksidenitet? Gi konkrete eksempler.

Oppgave 9.12

  1. Hva menes med uttrykket «tredjekulturs barn» (TKB) («third culture kid»)?
  2. Hvorfor trives slike barn (som kanskje er blitt voksne) ofte best sammen med andre TKB?
  3. Hvilke konsekvenser kan en slik oppvekst ha for TKB, også i voksen alder?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 9.13

Drøft utsagnet «Identifikasjon handler med andre ord ikke så mye om hva slags forskjeller som faktisk finnes, som om hvilke forskjeller som blir sosialt relevante ved at folk handler som om de finnes» (Eriksen 2003: 138, sitert på side 203). Drøft utsagnet i lys av det vi har sagt om dynamisk kulturell identitet. Finn konkrete eksempler fra ulike møter mellom mennesker.

Oppgave 9.14

Det er en gammel diskusjon om betydningen av arv og miljø. At du er mann eller kvinne, at du har blå øyne eller brune øyne, er medfødte egenskaper som du ikke kan gjøre noe med. Du blir også eldre dag for dag. Dette er biologiske forutsetninger. Men det er også kulturelle forutsetninger for hvorfor du er den du er.

  1. Hvor viktige er de biologiske forutsetningene i utformingen av din identitet?
  2. Hvor mye av dine karakteregenskaper er medfødt?
  3. Hvor mye av dine karakteregenskaper er tillært fra det miljøet du er vokst opp i?
  4. Er det mulig å endre grunnleggende karaktertrekk? Ønsker du å endre dem? Eller vil du resignere ved å si: «Slik har jeg blitt, jeg kan ikke noe for det»?
  5. Er identitet bestemt av arv eller miljø?

Oppgave 9.15

I boken står det: «Hvem vi er, avhenger av hva vi velger og hvem vi vil være sammen med, hvem vi identifiserer oss med, enten det gjelder moter, religiøse grupper, politiske partier eller grupper på Internett. En annen diskusjon er om våre valg er frie eller påtvungne av oppvekst og miljø» (side 204).

  1. Ta den siste diskusjonen med de andre du er sammen med. Hvilke valg er frie, og hvilke er påtvungne av oppvekst og miljø?
  2. Er det slik dere vil ha det, eller ønsker dere å ta andre valg?
  3. Er du den du vil være, eller ønsker du å forandre din identitet? Hva må du i så fall endre på?

Oppgave 9.16

Forklar hvordan konflikter lett oppstår hos minoritetsungdom når foreldrene vil bestemme hvem de skal gifte seg med. Hvorfor er ikke dette spørsmålet like konfliktfullt når de vokser opp i foreldrenes hjemland?

Oppgave 9.17

I filmen East is east har faren George Khan vokst opp i Pakistan (søk på Youtube). Han er gift med sin engelske kone. De har sju barn som har vokst opp i England. Barna vil gjerne leve på samme måte som andre engelske venner. Når faren ikke er til stede, kan de spise bacon og pølser. Den ene sønnen får seg engelsk kjæreste og sniker seg ut på bar om kvelden. De bryr seg ikke om at faren vil at de skal leve på pakistansk måte. Konflikten oppstår når faren vil bestemme hvem barna skal gifte seg med. Se filmen East is east og diskuter de dilemmaene som oppstår i lys av det vi her har sagt om kultur og identitet.

Oppgave 9.18

  1. Ved en kriminell handling skriver avisene ofte at ugjerningen ble begått av en «mørkhudet» mann. Diskuter hva bruken av slike begreper fører til.
  2. Les for eksempel http://debatt.sol.no/node/7427101. : «Gutten i artikkelen var vokst opp i Norge med norsk mor og tunisisk far (som han aldri hadde sett). Han følte seg helt norsk. Men hudfargen førte til at han ble kalt ’jævla utlending’ utenfor diskoteket.» Man kan ikke flykte fra hudfargen. Men hva kan vi gjøre for å motvirke slike holdninger i ungdomsmiljøer?

Oppgave 9.19

Det var ingen begravelse.

Ingen blomster.

Ingen seremoni.

Det fantes ingen døde.

Ingen gråt eller klagerop.

Bare i hjertet mitt.

Jeg kan ikke …

Men jeg gjorde det likevel,

Og ingen visste at jeg ikke kunne.

Jeg vil ikke …

Men ingen andre sa at de ikke ville.

Så jeg stuet bort panikken

og plukket opp bagasjen,

og gikk om bord i flyet.

Det var ingen begravelse.

(Pollock, Van Reken og Sæverås 2009)

Les dette diktet og forsøk å sette deg inn i situasjonen til et tredjekulturs barn.

  1. Hva forteller dette diktet om sorgen som et tredjekulturs barn kan oppleve?
  2. Hvorfor snakkes det ofte om uforløst sorg og ikke bare om sorg (stikkord: skjulte tap)?
  3. Hvorfor kan den som har opplevd et så spennende liv oppleve sorg ved oppbrudd?
  4. Hvilke tap bærer de med seg som skiller seg fra tap som andre mennesker opplever?
  5. Hvordan kan en bidra til å minske tapene som slike tredjekulturs barn har opplevd?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 9.20. Multiple identiteter

Problemstilling: Få en forståelse av gruppefellesskap og multiple identiteter. Hvordan kan en leve med tilhørighet i flere kulturelle identiteter? Drøft særskilt hvordan det kan oppstå motsetninger og spenninger mellom ulike identiteter.

Metode: Lag en liste over hvilke gruppefellesskap du/dere er med i, både formelle med medlemskap og uformelle, slike som du/dere bare er med i: ungdomsgjenger, interessegrupper o.a. Ta også med grupper dere er med i på Internett. Diskuter med andre deltakere i gruppen.

Drøfting: Hva forteller denne listen om din identitet? Er det noen gruppefellesskap som du ikke er med i, men som du gjerne ville vært med i? Nevn hvilke. Er det noen gruppefellesskap som du er med i, men som du ønsker å forlate, eller komme deg ut av? Finn frem til dem og tenk over hva du vil gjøre med tilhørigheten din.

 

Å være fremmed (s. 208)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 9.21

Beskriv de ulike fasene i U-kurven, figur 9.4, side 209. Finn karakteristiske trekk ved hver fase.

Oppgave 9.22

  1. Hva karakteriserer «det omvendte kultursjokk»?
  2. Finn årsaker til at man kan oppleve det vanskelig «å komme hjem» igjen.
  3. Hvorfor kommer hjemvendelsessjokket ofte uventet?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 9.23

U-kurven har vært kalt en mestringskurve, står det i teksten. Finn eksempler fra det virkelige liv og beskriv de ulike fasene i disse tilfellene:

  1. Flytte fra et sted til et annet
  2. Begynne på en ny skole
  3. Begynne i en ny jobb
  4. Miste en av sine kjære

Hva kan en gjøre i hvert av disse tilfellene for å mestre situasjonen, komme «opp av dalen» så og si? Har du selv opplevd noe lignende i noen livssituasjoner?

Oppgave 9.24

«Voksne flytter, barn flyttes», står det på side 213. Drøft de ulike fasene av flytteprosessen ved bruk av figur 9.5. Snakk med noen som har flyttet, hvis du ikke har flyttet selv.

  1. Kjenner du/de seg igjen i den beskrivelsen som er gitt her?
  2. Hvordan var det for de voksne?
  3. Hvordan var det for barna eller de unge som flyttet?
  4. Hva tenkte de under selve flyttingen?
  5. Hva tenker de om prosessen etterpå når de har fått reflektert omkring det hele?

Oppgave 9.25

Diskuter forholdet mellom foreldre og barn etter en flytteprosess. Det kan være barn av nordmenn som har flyttet, eller barn av minoriteter som har gått gjennom prosessen.

  1. Hvorfor kan foreldrenes forventninger til barn og ungdom føre til konflikter? Forklar bakgrunnen for denne typen konflikter.
  2. Hva kan årsaken til konfliktene være? Kan det være identitetskrise, identitetsfrustrasjon eller andre årsaker som for eksempel et generasjonsopprør? Forklar.
  3. Er disse konfliktene de samme som etnisk norske barn eller ungdommer kan ha med sine foreldre eller det andre forhold som spiller inn når det gjelder familier fra etniske minoriteter?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 9.26. Å være fremmed

Problemstilling: «Typisk norsk» og «typisk pakistansk». Lag et blogginnlegg med temaet «typisk norsk» og et om å være «Typisk pakistansk» (oppgaven kan deles på to grupper). Bruk karakteristikkene dere har formulert i det første «norske» blogginnlegget, i det siste «pakistanske» blogginnlegget. Tenk deg for eksempel at du som en norsk elev skal gå ett år på en pakistansk skole, og omvendt: Tenk deg at du er en pakistansk elev som skal gå på en norsk skole. Hva vil det si å være fremmed?

Metode: Du kan bruke kulturfiltermodellen, figur 4.1 på side 91. Drøft betydningen av kultur, innbyrdes relasjoner og kontekst. Fører kulturmøtet til at dere «konstruerer» en ny kultur? Du kan også bruke teorier og erfaringer fra avsnittet om u-kurven, figur 9.4 på side 209.

Drøfting: Drøft konsekvensene av hvordan en slik utveksling av elever vil føles for eleven. Drøft også hvilke tilpasninger eleven, medelevene og lærerne må gjøre, og hvilke konsekvenser det har for andre familiemedlemmer at du er «fremmed».

 

«Vi» og «de andre» (s. 214)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 9.27

  1. Gjør rede for hvordan vi definerer «vi» og «de andre» når vi snakker om identitet for eksempel når det gjelder minoriteter i Norge.
  2. Hvor kan du trekke grensen mellom dem som er «innenfor», og dem som er «utenfor»?
  3. Hvilke konsekvenser har det å høre til minoriteten og det å høre til majoriteten for den personen det gjelder?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 9.28 – quiz 

Her skal du prøve å gjette hvem vi snakker om mens du avdekker setning for setning. Jo tidligere du klarer å gjette hvem denne personen er, jo flere poeng får du (Reif, Selle og Østby 2010). 

7 poeng

6 poeng

5 poeng

4 poeng

3 poeng

2 poeng

1 poeng

Oppgave 9.29

Les diskusjonen om en skal tillate andre flagg i 17. mai-toget i Oslo ved å søke på Internett. Hva mener dere? Hva taler for, og hva taler mot bruken av andre lands flagg i 17. mai-toget?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 9.30. Mellom to kulturer

Problemstilling: MiRA er et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Det er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Les artikler fra MIRA-senteret eller andre steder på Internett og vurder minoritetskvinners kulturelle identitet opp mot det sitatet vi har tatt med fra professor Tomas Hylland Eriksen i avsnittet om splittet eller hel personlighet.

Metode: Internett og studium av artikler om emnet. Også filmer kan være gode innfallsporter til diskusjon.

Drøfting: Diskuter minoritetskvinners oppfatning om å oppleve identitetskonflikt. Hvordan takler de dilemmaene? Hvordan ville du selv ha opplevd situasjonen?