Innhold kapittel 11

 

Kulturelle referanserammer eller kontekstfaktorer (s. 238)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 11.1

Studer figur 11.1 på side 239.

  1. Hva menes med underliggende kulturelle referanserammer?
  2. Hva menes ved kontekstfaktorer?
  3. Er tid en kontekstfaktor? Hvilken av de tre hovedgruppene vil det passe å bruke når ulik tidsforståelse skal diskuteres?

 

Drøftingsoppgaver

 

Verdensbildet som kontekst (s. 240)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 11.2

Se på definisjonen av verdensbildet på side 240. Hva menes med verdensbilde? Hvordan tilegner vi oss et verdensbilde?

Oppgave 11.3

Hva menes med desekularisering? (side 245).

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 11.4

Repeter de fem ulike funksjonene verdensbildet har ifølge Kraft (side 242f).

Finn eksempler som illustrerer Krafts teorier. Drøft hvordan verdensbildet blir en slags kulturell brille (kulturfilter) du ser verden omkring deg gjennom. Bruk gjerne kulturfiltermodellen på figur 4.1, side 91, for å forklare hvordan dette kulturfilteret virker inn på kommunikasjon mellom to mennesker.

Oppgave 11.5

Drøft forholdet mellom religion og verdensbilde.

  1. Kan man ha et verdensbilde uten religion?
  2. Kan man ha religion uten et verdensbilde?
  3. Hva brukes verdensbildet til? Gi eksempler.
  4. Hvorfor er det viktig å kjenne verdensbildet til personer vi kommuniserer med?

Oppgave 11.6

Gjør rede for Amartya Sens kritikk av Samuel Huntingtons teori om sivilisasjonenes sammenstøt. Hva mener du/dere? Går vi mot sivilisasjonenes sammenstøt?

Oppgave 11.7

Det hevdes ofte at religiøs identitet blir viktig i grensene mellom religioner. En iraker som kommer til Norge, har kanskje ikke vært særlig religiøs aktiv i sitt hjemland. Men i møte med det norske samfunnet blir det lagt vekt på hans eller hennes muslimske bakgrunn. Som minoritet føler han eller hun det naturlig å søke fellesskap med andre irakere. De finnes i moskeen.

  1. Beskriv hvorfor religion kan bli en viktig identitetsmarkør for minoriteter i Norge.
  2. Hvordan kan vi bidra til at minoriteter finner andre identitetsmarkører enn religion når de lever i det norske samfunnet?
  3. Hvordan kan en bidra til at identitet blir mer pluralistisk – mangfoldig?

Oppgave 11.7

  1. Finn eksempler der verdensbildet fungerer som tolkningsnøkkel for bestemte mennesker.
  2. Hvilken betydning kan kjennskap til andre personers verdensbilde ha for interkulturell forståelse og kommunikasjon?

Oppgave 11.8

Drøft hvilken rolle verdensbildet spiller når det dreier seg om sykdom og helbredelse. Tips: se side 247f).

 

Sosiale faktorer som kontekst (s. 249)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 11.9

Gjør rede for forholdet mellom sosial status og sosial rolle.

  1. Hva menes med tilskrevet status og tilegnet status?
  2. Hva menes med rollepar?

Oppgave 11.10

Gjør rede for hva som karakteriserer individualistiske kulturer, «jeg»-kulturer.

Gjør rede for hva som karakteriserer kollektivistiske kulturer, «vi»-kulturer.

Beskriv eksempler fra virkeligheten.

Oppgave 11.11

  1. Hva er nepotisme?
  2. Hva vil det si å være inhabil?
  3. Er nepotisme en form for korrupsjon?

Oppgave 11.12

I Japan var det først etter at amerikanerne hadde innført en ny grunnlov etter andre verdenskrig at et individ kunne stilles for retten. Før dette var det husholdet som kollektivt bar ansvar for brudd mot lovene. Hva forteller dette om synet på individet i forhold til gruppen?

Oppgave 11.13

Forklar hva begrepene ære og skam innebærer. Hva er en æreskodeks?

Oppgave 11.14

  1. Forklar hva kommunikasjonssfærer er for noe.
  2. Finn eksempler på hva som karakteriserer hver av sfærene.
  3. Hva kan skje når to mennesker med ulike kommunikasjonssfærer møtes?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 11.15

  1. Drøft dilemmaer og konflikter som kan oppstå hos ungdom i minoritetsfamilier som har bakgrunn i en kollektivistisk kultur, og møter den norske mer individualistiske kulturen. Kan dere finne noen forslag til hvordan man kan bidra til å løse dilemmaene eller konfliktene?
  2. Drøft dilemmaer og konflikter som kan oppstå i blandede ekteskap/partnerskap der den ene har bakgrunn i en kollektivistisk kultur og den andre i en individualistisk kultur. Kan dere finne noen forslag til hvordan man kan bidra til å løse dilemmaene eller konfliktene?

Oppgave 11.16

I artikkelen til Lunde, sitert i boken på side 255, hevdes følgende:

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem også i Norge, men skjules og ufarliggjøres bak begreper som «husbråk» og «familietragedier». Begrepene blir ikke mindre problematiske av at de impliserer at flere i familien bærer ansvaret for hendelsene. De eneste gangene nordmenn er villige til å anerkjenne at det er vold, overgrep og drap det handler om, er når det skjer i familier med minoritetsbakgrunn. Men da er det kulturelt betinget, «de er sånn», det kan ikke gjøres noe med.

  1. Er dere enige i denne karakteristikken?
  2. Hva er forskjellen på Fadime-saken og de norske kvinnedrapene?
  3. Hvorfor kaller vi det «æresdrap» og skylder på kulturen når det gjelder minoriteter, mens vi kaller det «familietragedie» når det gjelder etniske nordmenn som begår drap?
  4. Hva kan gjøres for å få slutt på fenomenet «æresdrap–familietragedier»?
  5. Beskriv faren for «kulturisme» i disse eksemplene.

Se også http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnedrapene/ hvor det finnes flere artikler om fenomenet.

Oppgave 11.17

Enkelte mener at bydelen Grønland i Oslo er i ferd med å utvikle seg til å bli en særskilt islamsk innvandrergetto. Søk på Internett for å få opp diskusjonen. Drøft om en slik utvikling er ønskelig, eller om det er noe samfunnet burde arbeide for å endre på. Hvordan kan det i så fall gjøres?

  1. Hva innebærer dine løsninger for majoritetssamfunnet, og hva innebærer de for minoritetssamfunnet?
  2. Lag gjerne et blogginnlegg om innvandring, integrasjon og innovasjon.

Oppgave 11.18

Forklar betydningen av sosiale sfærer. Hva holder du for deg selv og hva deler du bare med dine nærmeste, dine venner, med det offentlige? Vurder om du vil føle det som sfærebrudd – «dette har du ikke noe med» – i nedenstående tilfeller:

  1. Hva vil du svare hvis noen spør deg om du ber?
  2. Hva vil du svare hvis en fremmed spør deg om du onanerer?
  3. Hvordan vil du oppleve det hvis en fremmed spør hvor mye penger du har i banken?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 11.19. Kollektivistisk og individualistisk kultur

Problemstilling: Møtet mellom en kollektivistisk og en individualistisk kultur. Hvilke dilemmaer møter en som er vokst opp i en kollektivistisk kultur, når han eller hun må leve i en individualistisk kultur? Omvendt: Hvilke dilemmaer møter en som er vokst opp i en individualistisk kultur når han eller hun må leve i en kollektivistisk kultur? Hvordan kan man møte slike dilemmaer?

Metode: Repeter avsnittet om kollektivistisk kultur og individualistisk kultur og studer de to kulturmodellene. Sett modellene opp mot hverandre og diskuter for og imot bruken av slike modeller.

Drøfting: Slike modeller kan være nyttige, men det kan lett føre til at en generaliserer eller lager stereotypier omkring slike kulturer. Drøft faren med bruk av slike stereotypier. Hva kan det føre til dersom en bruker slike modeller kritikkløst?

 

Individuelle faktorer som kontekst (s. 257)

Repetisjonsoppgaver

Oppgave 11.20

Gjør rede for de fire feltene i joharivinduet i figur 11.5 på side 258: det åpne, det blinde, det skjulte og det ukjente. Hva karakteriserer hvert av disse feltene?

Oppgave 11.21

  1. Persepsjon er utvelgende, utfyllende og organiserende, står det i teksten. Bruk dette utsagnet til å forklare hva persepsjon er.
  2. Forklar hvordan indre og ytre faktorer kan være av betydning for hva vi oppfatter.
  3. Hvorfor er persepsjon viktig i studiet av interkulturell kommunikasjon?

Oppgave 11.22

Finn eksempler på hvordan følelser uttrykkes forskjellig i forskjellige kulturelle sammenhenger.

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 11.23

Studer joharivinduet i figur 11.6 på side 259.
  1. Hvilken kommunikasjonsstil har du? Hvor vil du plassere deg selv?
  2. Varierer du størrelsen av disse feltene etter hvem du snakker med (åpner deg for), etter temaet det samtales om, eller etter omstendighetene omkring kommunikasjonen? Gi konkrete eksempler.

Oppgave 11.24

Persepsjon handler ikke bare om å se, men også om hva vi oppfatter. Forklar hvordan indre og ytre faktorer kan være av betydning for hva vi oppfatter. Hvorfor er persepsjon viktig i studiet av interkulturell kommunikasjon?

Oppgave 11.25

Søk på såkalte «umulige figurer», «illusjoner» og «synsbedrag» på Internett. Hva forteller de om persepsjon (hva vi ser og oppfatter)? Hvorfor kan vi more oss over illusjonene de skaper?

Oppgave 11.26

De seks såkalte fundamentale følelsene – vrede, bedrøvelse, glede, frykt, overraskelse og avsky har noenlunde samme uttrykk i ulike deler av verden, sier Ekman. Gjør en test overfor mennesker du kjenner, gjerne fra andre kulturkretser, ved å vise dem figur 8.2 på side 181. Du kan avdekke bildene ett for ett uten å avsløre teksten under. Stemmer påstanden til Ekman?

Oppgave 11.27

  1. Hvilken betydning tror du følelser har i en kommunikasjonsprosess? Tenk f.eks. etter hvilken rolle din egen sinnstilstand spiller for mottakeligheten for et budskap.
  2. Reflekter over hva gjensidig tillit eller mistillit betyr for kommunikasjon. Finn eksempler fra det virkelige liv.

Oppgave 11.28

Ta for deg kulturfiltermodellen på figur 4.1 på side 91. Tenk deg at følelsene kommer inn i den ovalen som kalles Innbyrdes relasjoner. Hvordan påvirker gjensidige følelser fortolkningen av meldingene?

Oppgave 11.29

  1. Forklar forskjellen på sympati og empati. Hva er vanskeligst å etterleve?
  2. Det har vært sagt at det er vanskeligere «å synes om et menneske» enn «å synes synd på et menneske». Er du enig i denne påstanden? Vil svaret være avhengig av om den andre personen er en i din vennekrets, eller om personen er en «fremmed»?

Oppgave 11.30

«Alle kvinner har (eller burde ha) samme reaksjoner overfor det å være kvinne i hvilken som helst kulturell sammenheng.»

Diskuter dette utsagnet. Er dere enige, eller er dette en forenkling overfor den kulturelle virkelighet som mange kvinner lever i? Stikkord: sympati–empati.

Oppgave 11.31

Bruk figur 11.8 på side 263 og vri den i ulike retninger. Hva ser dine medstudenter? Gås eller kanin? Hvordan kan man øve seg opp til å se saker og ting ut fra ulike synsvinkler? Hvorfor finnes denne figuren under overskriften empati?

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 11.32. Kontekst og kommunikasjon

Problemstilling: Finn betydningen av kontekstuelle faktorer: verdensbilde, sosiale faktorer og individuelle faktorer for en som nettopp har flyttet til Norge.

Metode: Observasjon, intervju og diskusjon.

Drøfting: Når en fra en minoritet kommer hit, har han med seg en usynlig bagasje – forventninger om religion, familierelasjoner, kjønnsroller og innarbeidede vaner om hva han eller hun skal se og legge merke til. Hvilke konsekvenser har disse faktorene for hans eller hennes tilpasning i det nye samfunnet? Kan teorien om høy- og lavkontekst hjelpe til å forstå situasjonen?

 

Tidsforståelse (s. 263)

Repetisjonsoppgave

Oppgave 11.33

Gjør rede for ulik holdning til tid ved bruk av de tre modellene som er gitt ovenfor.

  1. Kan vi som nordmenn oppleve lineær tid? Gi eksempler.
  2. Kan vi oppleve syklisk tid? Gi eksempler.
  3. Kan vi oppleve hendelsestid? Gi eksempler.
  4. Tror dere at barn opplever tiden på en annen måte enn voksne?

 

Drøftingsoppgaver

Oppgave 11.34

Den afrikanske religionsforskeren John Mbiti sier at så lenge intet skjer, er det ingen hendelse, det er «ikke-tid», og følgelig er det intet å kaste bort! Diskuter om dette synspunktet er relevant også i deres hverdag.

Oppgave 11.35

Hadde det moderne industrisamfunnet kunnet eksistere dersom hendelsestiden var den tidsforståelsen de fleste levde etter? Begrunn svaret.

 

Fordypningsoppgave

Oppgave 11.36. Tid og religion

Problemstilling: Undersøk oppfatning av tid i ulike religioner.

Metode: Faglitteratur, Internett og intervju.

Drøfting: I kristendommen tales det om en skapelse og en dommens dag. Samtidig står det i Forkynnerens bok at det er intet nytt under solen. Finner du en lineær forståelse i Bibelen, eller er den syklisk? Eller finnes flere tidsforståelser? Hvordan er tidsforståelsen innenfor hinduisme eller buddhisme? Tips: gjenfødelse.